Boys will be boys.

Æsj æsj og atter æsj.
Her sitter jeg i skuffelsen fra topp til tå. Jenter, aldri stol på gutter.
Jeg stoler vel egentlig ikke så mye på jenter heller, så da blir det forsåvidt bare meg selv jeg stoler mest på. Men ærlig talt, det er ikke så veldig mange andre du trenger å støtte deg til og høre mest på enn deg. Det er du som bestemmer og tar de neste valgene i livet ditt. Hvem trenger vel en mann/gutt for å klare seg i livet sitt? Du er en selvstendig kvinne, med ambisjoner og fremtidsmål. Og hey, hva om du ikke har det heller? Hvorfor må VI ende opp på stygge mannfolkblader kun iført en liten stringtruse? Hvorfor må VI ligge oss oppover karrierestigen?

Nei, vettu hva! Ikke for å høres jævlig feministaktig ut, men til helvete med menn. De kan klare seg selv. Gå å vass rundt i bremsespor-boxerne deres og de tomme ølboksene, for dere fortjener ikke oss! (Hvertfall ikke en som meg).

Hvorfor er jeg så sur? Idag da jeg måkte snø ba pappa meg om å ta garasjen også. Jeg klikket. Ja, jeg ble fullstendig hysterisk. Heldigvis bare smilte han og sa: Jeg vet hvorfor du er så sur. Du har ikke kjæreste.
Han lo av meg. Også dro han inn.

Fy faen, han er genial.

Frustrasjon på en blogg trenger ikke å bety evig sinne. Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig veldig skuffet.